Beverboogie 2025: Der værmeldingen kun er veiledende
Som et fyrtårn i fjellheimen ligger Bjorli flyplass, høyt der oppe mellom Romsdalen og Gudbrandsdalen: en plass der vinden alltid har noe å si, men aldri får siste ordet. Her suser historiene fra forsvunne tider gjennom tretoppene: om stamp og samhold, om dugnadshelter og ikke minst om Bjorliholen; det sagnomsuste hullet i skydekket som åpner seg akkurat når det trengs.
lesja-fallskjermklubb, beverboogie
Gjennom årene har ryktet gått blant fallskjermhoppere landet over: at når alle andre steder stenger for vinden, skinner sola fortsatt på Bjorli. Første helgen i oktober var intet unntak. Når årets mest ærbødige begivenhet står får tur, trosser en standhaftig gjeng fallskjermhoppere både vindkast, værvarsler og sunn fornuft for å samles på Bjorli International Flyplass forårets Beverboogie. Målet? Å avslutte sesongen med stil, og kanskje sikre seg den høyeste ære av dem alle: tittelen Ekte Bever.
Fredag - stille før stormen
Som alle gode sagn begynner også denne helgen med stillhet. Det lune øyeblikket før naturen tester mennesket. Fredagen startet med nettopp det: stille før stormen. Værmeldingen var dyster, men stemningen alt annet enn det.
Foto: Kristoffer Nesheim.
Innen kvelden hadde «Amy» begynt å røre på seg ute i dalen, og vinden ulte rundt klubbhuset mens vi gjorde det Lesja gjør best: fyrte opp stampen og satte i gang Beverrebus. Fire lag konkurrerte intenst gjennom hinderløype, quiz og kreativ galskap. Den Brune Lagune, klubbens høyst uoffisielle spa-avdeling, viste en viss motvilje ved helgens begynnelse. Etter litt omsorg og noen vennlige ord visket i øret, var hun likevel klar for å skylle bort en hel fallskjermsesong med synder fra håpefulle beverkandidater.
Lørdag–storm, strømbrudd og seremonielt alvor
Da lørdagen grydde, var stillheten borte. Strømmen hadde takket for seg og selv de mest værbitte måtte innrømme at det var litt trekkfullt. Vår nyutnevnte hovedinstruktør tok oppgaven alvorlig og fulgte nøye med på vindmåleren mellom strømbruddene. Med opp mot 60 knots kunne han nøkternt konkludere med at vi ikke kunne sende et røverløft til trifæm (uansett hvor fristende det var når forholdene var tilrettelagt for å sette baklengs swooping-rekorder).
Nårbakkesyke var et faktum, stod årets mesthøytidelige begivenhetfor tur: Beverseremonien.
Foto: Kristoffer Nesheim.
For utenforstående kan Beverseremonien høres utsom en kuriositet. For oss som har vært der, er det et hellig ritual. En overgang fra vanlig fallskjermhopper til Ekte Bever. Det sies at de som gjennomfører, aldri glemmer det. En årrekke med bevere kan bekrefte at tittelen bringer både hell, lykke og en viss sosial forpliktelse til å dukke opp igjen neste år.
Resten av natten? Vel - av hensyn til både presseetikk og tatoveringsblekk, lar vi den delen av sagnet stå uskrevet.
Søndag–selvfølgelig hopper vi fallskjerm på Bjorli
Var det noen gang tvil? Det vil vi i hvert fall aldri innrømme.
Foto: Theo Huse.
Til tross for lørdagens orkan og strømbrudd, klarnet himmelen søndag. Hele syv løft gikk til værs fra Bjorli International Airport, både til trifæm og full høyde, og to tandemelever fikk smake på Bjorli-lufta.
Foto: Martin Hellem.
For når vinden uler, strømmen går og badestampen truer med å synke, da vet du at du ikke bare er en fallskjermhopper: Da er du en Ekte Bever.
Og i år? Ja, da ble vi Ekte Ekstreme Bevere!
Foto: Jan Otto Fausa.
En ekte bever hoppa fallskjerm.
En ekte bever drikk øl.
En ekte bever bada i elve i oktober.
Foto: Theo Huse.
Foto: Theo Huse.