F/NLF vil løfte rekruttering, bredde og toppidrett

Arbeidet er et resultat av et tingvedtak i 2023, som åpner for at oppspart egenkapital kan tas i bruk til utviklingsprosjekter. Målet er å skape en mer helhetlig og langsiktig utvikling av fallskjermsporten, fra rekruttering av tandem- og kurselever, via lagtrening i klubb til NM og landslag.

Arbeidsgruppen består blant annet av Audun Wik og Marius Sotberg. Sammen med resten av arbeidsgruppen har de fått en tydelig oppgave: å finne tiltak som kan gi vekst og engasjement til sporten.

- Vi er veldig gode på sikkerhet og på å ha det gøy, men vi må også bli bedre på systematisk trening og konkurranse. Det bygger ferdigheter, mestring og identitet som idrett, sier Audun Wik, som også er nestleder i Rådet.

Formål og målsetting

Formålet med arbeidsgruppen er å bidra til å styrke fallskjermsportens posisjon i norsk idrett gjennom:

•  langsiktig planlegging og tiltak for å oppnå vekst
•  kartlegging av klubbenes behov og hvordan de kan støttes
•  økt engasjement blant eksisterende medlemmer

Gruppen har også definert konkrete mål å jobbe mot:

•  øke antall medlemmer i fallskjermsporten
•  øke antall deltakere på konkurranser og på NM
•  skape større forståelse for at fallskjerm er en idrett
•  øke antall elever på kurs, på en holdbar og bærekraftig måte
•  dele “best practice” mellom klubber og miljøer

Fra moro til idrett

Arbeidsgruppen har møttes jevnlig siden våren, og ser tydelige utfordringer. Deltakelsen på konkurranser nasjonalt har gått ned de siste årene, og det er varierende rekruttering i flere klubber.

- Historisk ble mange gode fordi de var på lag og trente målrettet. Den kulturen vil vi tenne igjen, forteller Marius Sotberg, som i tillegg til å være en del av arbeidsgruppen er landslagsansvarlig i F/NLF.

Ikke på bekostning av eksisterende ordninger

Et viktig poeng for gruppen er at satsingen ikke skal gå på bekostning av dagens ordninger.

- Utviklingsmidler, ungdomsmidler og eksisterende støtte ligger fast. Dette er en tilleggssatsing, ikke en erstatning, understreker Audun.

Endelig ramme er ikke fastsatt ennå, men forslag til budsjett og tiltak skal legges frem for Rådet i desember.

Spørreundersøkelse til hele miljøet

Som grunnlag sender arbeidsgruppen snart ut en spørreundersøkelse til alle medlemmer, klubbstyrer og nåværende og tidligere landslagsutøvere.

- Jo mer informasjon vi får, jo bedre forutsetning har vi for å lage gode tiltak. Vi vil vite hvor skoen trykker, forklarer Audun.

Konkret satsing

Arbeidsgruppen jobber med tre hovedpunkter.

1. Rekruttering - Sentrale tiltak, som skal gi effekt i klubbene lokalt, samt materiell klubbene kan bruke lokalt.
2. Bredde og treningskultur - Bygge rammer for lagtrening, trenerrollen og progresjon i klubb.
3. Toppidrett - Revidere toppidrettsdokumentet og avklare hvordan topp og bredde skal henge sammen.

Arbeidsgruppen ser på konkurranse både som et mål i seg selv, målt som høyere deltakelse på NM, og som et virkemiddel for å bygge ferdigheter, mestring og idrettsidentitet.

Idrettsstatusen må bygges og forsvares

En sterkere trenings- og konkurransekultur handler også om å sikre sportens posisjon. I norsk idrettsforståelse gjelder en klar definisjon:

Med idrett menes aktivitet som oppfyller følgende vilkår:

a) det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter,

b) aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk,

c) aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.

Med denne forståelsen er ikke konkurranse bare en intern drivkraft, men også et premiss for å opprettholde fallskjermsportens plass som organisert idrett i Norge.

- Hvis vi systematisk overser konkurransedelen, reduserer vi oss selv til ren mosjon. Over tid kan dette svekke posisjonen vår som idrett i møte med samfunnet, advarer arbeidsgruppen.

Å kunne dokumentere aktivitet som idrett, med trening, konkurranse og organisering, gir styrke i dialog med lokalsamfunnet, myndigheter og luftromsforvaltning.

Videre prosess

Spørreundersøkelsene sendes ut denne måneden. Analyse og forslag til tiltak skal jobbes med frem til Rådet skal behandle saken i begynnelsen desember. Hvis planene vedtas, settes de ut i livet i 2026.

- Vi håper flest mulig svarer på undersøkelsen. Jo mer informasjon vi får inn, jo lettere er det å ta avgjørelser som gagner hele miljøet, påpeker Audun.

Oppfordringen til alle medlemmer er altså tydelig: svar på undersøkelsen.

- Vi har mange tanker og ideer, men nøkkelen er å få innspill fra hele miljøet. Skal dette bli vellykket, må vi bygge på erfaringene til både klubber og enkeltutøvere. Da kan vi skape en satsing som gir mening for alle, understreker Marius.