Elisabeth (57) har gjort 86 tandemhopp

Etter sitt første tandemhopp ble Elisabeth forelsket i følelsen av frittfall, men drømmen om å bli selvstendig fallskjermhopper var akkompagnert av frykten for at synet hennes skulle sette en stopper for henne. Etter en utvidet synstest fikk hun den vanskelige beskjeden om at hun ikke kan hoppe fallskjerm alene.

- Jeg var så lei meg når jeg fikk denne bekreftelsen.

Elisabeth brukte ett døgn på å være lei seg, samtidig som hun tenkte at dette ikke er noe å deale med.

- Det handler jo om sikkerhet. Likevel var ikke dette en løsning jeg kunne være happy med, forteller Elisabeth.

Tandeminstruktørene i Tønsberg Fallskjermklubb så hvor mye hun ønsket å være selvstendig fallskjermhopper og bestemte seg for å hjelpe henne.

- De gav meg en loggbok og sa “vi skal lære deg mest mulig”. Da kjente jeg at momentet hadde snudd.

På sin egen måte

Initiativet fra tandeminstruktørene i Tønsberg betydde mye for Elisabeth, som alltid har vært glad i fart, spenning og å prøve ut nye ting. Det ble også starten på Elisabeths unike fallskjermkarriere. Året etter fikk hun følge teorien på AFF-kurs. I sommer booket hun 15 hopp på en uke og bodde i bunkhouse på feltet.

- Jeg var redd det skulle bli litt kjedelig, men det ble det ikke. Jeg ble også kjent med mange folk!

Hun har gjort totalt 20 hopp i år, som er det meste hun har gjort på en sesong. På alle hoppene har hun hatt høydemåler på armen.

Elisabeth har blitt vant til å få mye ansvar når hun hopper tandem og på sitt hopp 85 fikk hun kjenne på det mange erfarne hoppere forteller, at det er skummelt å hoppe tandem fordi man ikke har kontrollen selv.

- Jeg skulle ikke løse ut skjermen selv, så jeg ble litt stresset og sjekket høyden hele tiden. Egentlig ville jeg bare ta hånden bak og trekke selv, forteller Elisabeth og ler.

Ofte gjør hun alt hun kan selv. Hun tar 360’er, trekker skjerm og styrer skjermen selv helt til de skal lande.

- Da må jeg holde fingrene borte, ler hun.

Naturopplevelsen er viktig

Elisabeth forteller at det er vanskelig å trekke frem et hopp som sitt favoritthopp. I tillegg til hoppene der hun får gjøre mest mulig selv nevner hun hopp der hun har flydd gjennom flere lag med skyer og utsikt over kysten i Australia som ekstra moro.

Selv om Elisabeth trives god i luften over Jarlsberg synes hun det er morsomt å oppleve nye steder. I tillegg til Tønsberg og Australia har Elisabeth hoppet på både Æra, Rakkestad, Oppdal og Voss, hvor hun også hoppet på Ekstremsportveko i år.

Siden naturopplevelsen og selve kicket hun får av å hoppe fra fly er en så stor del av opplevelsen for Elisabeth, har vindtunnelen kun blitt brukt som en løsning på vinteren når bakkesyken har blitt for stor.

Raust miljø

Det er ingen i Norge som har gjort like mange hopp som tandemelev som Elisabeth. Selv om hun føler at det å være selvstendig hopper har et bedre renomme enn å hoppe tandem, oppfatter hun fallskjermmiljøet som veldig raust.

- Uansett hva man finner utav er sin greie, om det å konkurrere og ha det som en seriøs idrett, om man funjumper, hopper wingsuit eller tandem så er det rom for alt.

Hun sier hun er glad for det valget hun har tatt og for de mulighetene hun har fått.

- Jeg er glad jeg er skrudd sammen slik at jeg ser muligheter og ikke satt meg selv på bakken når jeg skjønte at jeg aldri kan hoppe alene.

Til alle andre som har en fallskjermhopper i seg har Elisabeth et tips:

- Jeg mener alle, også de som kan hoppe alene, men trenger en form for tilrettelegging, bør hoppe i det og se mulighetene. Eventuelt gå for tandem.