Verden åpnes igjen

Jeg er så heldig at jeg bor 500 meter fra Danmarks største fallskjermklubb, i antall hopp per år. I år har jeg blitt henta inn som reserve på det danske FS4-landslaget, paradoksalt nok fordi danske Ulrik Høgsberg, som bor i Stavanger, ikke kunne reise fra Norge og tilbake, uten karantenehotellopphold. Klubben min ligger helt sør på Sjælland, og inviterer landslagene i alle frittfalldisipliner til felles trening. Og dermed har vi nylig hatt besøk av internasjonale trenere. Verdensmester i freestyle, Will Penny fra Sør-Afrika, og verdensmester i FS4, Joey Jones, fra USA, klarte begge å reise til Danmark, både i mai og juni. Vår egen verdensmester i wingsuit performance, Espen Fadnes, skulle egentlig også ha vært her, men kunne ikke reise på grunn av strenge innreiseregler tilbake til Norge.

I løpet av treningen i mai, kom også bigway-dronningen Kate Cooper-Jensen på besøk. Hun er gift med en danske, og de er begge medlemmer i klubben. Plutselig føltes verden mye mer åpen enn den hadde gjort på lenge.

15 Måneder med reiserestriksjoner

Hvordan har det egentlig vært å være fulltids fallskjermcoach under pandemien? Når land stenger grenser, og hoppfelt og vindtunneler har vært stengt mange steder i lengre perioder? Her får dere tre historier fra tre forskjellige coaches.

Joey Jones, Amerikansk og Svensk

I begynnelsen var vi i England. Vi har en stor van som er inrettet som en bobil. Når pandemien begynte å stenge grenser, valgte vi å reise til Sverige, for å være sammen med familie der. Men vi hadde ikke tenkt at det skulle bli så langvarig som det ble. Vi hadde tatt fly til Sverige, og latt bilen stå i England. Etter en måned fikk vi hentet den.

Det var mange skeptiske grensevakter, da vi kom med britisk registrert bil. Storbritannia var jo ekstra hardt rammet i første fase av pandemien. Men svenske pass hjalp oss gjennom, og vi fikk bilen tilbake til Sverige.

Alle coachingoppdrag ble kansellert. Og vi valgte egentlig bare å bo med familie, og hjelpe dem med diverse praktiske ting gjennom hele perioden. Vi fikk reist to ganger til USA, hvor vi ble en måned begge gangene. Ellers så har jeg blitt utrolig god til å stå på ski denne vinteren.

Nå begynner coachingen å ta seg litt opp igjen. Nå har vi hatt trening med den danske landslagsgruppa, og jeg skal videre og være player coach for FS4-laget 'Eros' i England.

Kate Cooper-Jensen, Amerikaner, med leilighet i København

2020 startet fantastisk for oss. Vi hoppet masse hjemme i Perris Valley, California, og hadde tre uker med hopping på Maldivene, rett før pandemien slo til for fullt. Will Penny var faktisk også sammen med oss på Maldivene. Men så begynte jo verden å stenge ned. Vi hadde reist til Barbados etter Maldivene, og tenkte egentlig bare at vi kunne vente der til det gikk over. Vi forestilte oss at det maks kunne ta et par måneder. Heldigvis ombestemte vi oss, og vi kom oss hjem før flyselskapene sluttet å fly.

Vi valgte faktisk å ikke hoppe i det hele tatt, i resten av 2020. Og det var det to grunner til. Smittevernhensyn var selvfølgelig en av grunnene. Og der vi bor, i Riverside County, California, var det ekstremt mye smitte. Sykehus og legevakter opererte på 150% kapasitet. Da har du ikke lyst til å brekke et ben. Du har ikke lyst til å forstue en ankel. Og du har ikke lyst til å måtte sy sting. Og dette var den viktigste grunnen til at vi valgte å ikke hoppe i den perioden. Man risikerte simpelthen at det ikke var kapasitet til å gi optimal helsehjelp.

Vi benyttet sjansen til å gjøre mange andre ting i stedet. Som dykking, vandreturer og trening. Men selv når vi var ute på gåturer, valgte vi trygge ruter, hvor risikoen for å falle, eller forstue noe, var redusert.

Vi fikk noen hopp i Danmark i August allikevel. Men julefeiringen i Danmark ble avlyst for oss. Vi testet plutselig positivt rett før avreise. Det var en ordentlig kalddusj, at vi ikke kunne se den danske familien i jula. Men vi kom over det, og begynte å hoppe igjen i USA i januar. Ting begynner å normalisere seg nå, og det er helt fantastisk. Men vi har selvfølgelig mange rutiner som vi fortsatt må følge. Ingen handshakes. Buffs eller masker på i flyet, og ved dirt dive. Fokus på håndhygiene. Men alt i alt er det mulig å arrangere bigway camps som før, og med meget god påmelding. De internasjonale hopperne er det selvfølgelig ikke særlig mange av enda, men det kommer nok.

Will Penny, Sør-Afrikansk, men bor i Spania

Will Penny var sammen med Kate Cooper-Jensen på Maldivene i begynnelsen av mars. Men han rakk å reise innom både Frankrike, Slovakia og videre til Panama, før verden begynte å stenge ned for alvor. Herfra skulle han egentlig videre til Dubai. Han hadde en 7-timers mellomlanding i Paris, hvor han skulle besøke sin daværende kjæreste. Men 7 timer ble til 7 uker. Will hadde vært på kontinuerlig reise siden Oktober 2019, da han omsider kunne reise hjem til Spania, tidlig sommer 2020.

Resten av året ble tilbrakt på den Iberiske halvøya. Han reiste til Portugal for noen events, men ellers ingen reiseaktivitet i resten av 2020.

I 2021 har Will's reiseaktivitet vært mer eller mindre tilbake til normalen. Spania har ikke praktisert innreisekarantene, og derfor har det handlet om å finne reisemål som også har hatt en liberal linje. Året startet med en tur til Brasil. Han reiste også tilbake til Maldivene i mars 2021. Derfra gikk endelig turen til Dubai igjen, hvor han ble værende i fem uker.

-Dette året har vært et av de beste år jeg har hatt så langt, med tanke på jobb og coaching. Per den 13. juni har jeg hatt 497 hopp allerede i år.

Will ramser opp en hel rekke med andre land han har besøkt etter turen til Dubai. Sveits, Italia, Danmark, med flere. Det er ikke mye som minner om norske tilstander i hans fortellinger om den første halvdelen av dette året.

-Så du har lykkes med å gjennomføre veldig mange planer. Har det vært noe som ikke har lykkes?
-Å ja, masse! Det har vært mange prosjekter som har blitt til ingenting. Men jeg har vært klar over at det var en risiko med de fleste prosjekter i år. Jeg har prøvd å starte opp mange ting, for å være sikker på at noen av dem lykkes. Men det har heller ikke vært veldig mye jobb å få det til. Mange av mine kunder har kommet til meg i Spania også. Men hvis jeg hadde trodd på alt jeg hadde lest på internettet, hadde jeg nok aldri kommet ut av soverommet en gang. Det har vært så mye regler og uklarheter rundt reise, at man nesten alltid kan finne et eller annet offisielt dokument som sier at man ikke kan reise inn i et land. Men jeg vil si jeg har klart å navigere den jungelen meget godt, og klart å sortere vekk det som i realiteten har vært irrelevant.