Pass the Pullup: Martin Svendby

Hvordan startet din fallskjermkarriere?

Min fallskjermkarriere startet på Æra i juni 2022, jeg fikk et tilbud gjennom noe som heter Veien tilbake. Jeg hadde nettopp begynt å skape meg et nytt liv, og dette kurset ble på mange måter starten på det hele. Det var ganske langt og kronglete å skulle dra fra Oslo til Æra uten bil, så da endte jeg etter vært opp på Jarlsberg. Jeg var forberedt på at jeg kom til å bli hekta, men ikke på hvor dyrt det var. Derfor startet jeg å jobbe på feltet i august 2022, jobbet en hel sesong som HFL i 2023 før jeg ble fulltid video i 2024. Nå i 2025 er planen å fortsette med video, men også begynne med tandem og AFF. 

Hva liker du best med fallskjermhopping?

Med et meget aktivt hode, som tenker non stop, tror jeg det jeg liker best er den roen jeg har i frittfall og skjerm, jeg får en ro som ingenting annet gir meg. Spesielt fantastisk synes jeg det er når det ligger et heldekkende skydekke i 6000 fot, det er så magisk, da glemmer jeg jorda helt!

Hva hadde du gjort dersom du ikke hoppet fallskjerm?

Det er faktisk vanskelig å si. Fallskjermhopping kom inn i livet mitt på et tidspunkt hvor jeg trengte det mest – det føltes nesten som det var meningen. Jeg kan ikke se for meg et liv uten hopping nå. Det har blitt en del av identiteten min, og det å få jobbe og bo på feltet har gitt meg en følelse av tilhørighet og mening.

Om du kunne tatt med deg hvem som helst i verden på et fallskjermhopp, hvem ville det vært og hvorfor?

Jeg kommer ikke på en konkret person, men jeg kunne tenkt meg å tatt med en gruppe vanskeligstilte unge voksne som har havnet litt utenfor. Det kunne vært interessant å hatt en slags fallskjerm bootcamp, gitt dem kurs og gjort dem til fallskjermhoppere. Jeg tror at hvis det blir gjort riktig så kan det funke kjempe bra! Det hadde hvertfall vært gøy å prøve!

Hvor ville du hoppet inn dersom du kunne hoppet inn hvor som helst i verden?

Jeg ville hoppe inn på Welligame beach i Sri Lanka, foran kompisen/surfeinstruktøren min Vidure! Det hadde vært kjempegøy! Jeg vet det er et ny oppstartet tandem hoppfelt på Sri Lanka nå, så det blir kanskje ikke umulig i fremtiden!

Hva er ditt beste fallskjermøyeblikk?

Mitt beste fallskjermøyeblikk var da jeg tok mitt hopp nr 1000! Det var med folk jeg har blitt utrolig glad i, og vi var alle kledd ut, jeg hadde på meg dress. Det var bare en cappuccino track, men veldig gøy å gjøre sitt tusende hopp med så flotte mennesker og med ¨Kostymer¨!

Hva er ditt pinligste fallskjermøyeblikk?

Det må være under hopp nummer 400. Vi skulle gjøre en speedstar med rundt 10 stykker. Jeg gikk selvfølgelig sist og følte meg ganske trygg på egne ferdigheter. Men jeg kom inn med altfor høy fart og bremset opp altfor sent. Jeg var rett på vei mot basen, og måtte gjøre en slags sladd-sving i siste sekund for å ikke smelle rett inn i gjengen. Det var både skummelt og flaut! Heldigvis gikk det bra, og vi ler av det nå – men det var en påminnelse om at det er lett å overvurdere seg selv når man begynner å få mange hopp på kort tid.

Hvordan har holdningene dine endret seg gjennom fallskjermkarrieren din?

Jeg har blitt mer ydmyk. I starten var jeg nok litt mer opptatt av å vise hva jeg kunne og få til mest mulig, fort. Nå er jeg mer opptatt av trygghet og trygg og rolig utvikling – både min egen og andres. Jeg har lært at det er mye mer ved sporten enn bare hoppet i seg selv.

Hvem ser du opp til og hvorfor?

Jeg ser veldig opp til Kjetil Levik. Han er en utrolig dyktig daglig leder for Tøfsk, og ikke minst en fantastisk hopper. Etter å ha vært såpass mye til stede på feltet over flere sesonger, har jeg fått se hvor mye han faktisk gjør for klubben – mye av det er arbeid som ikke synes. Jeg er også imponert over evnen hans til å se ting fra mange ulike perspektiver, og hvor rolig og løsningsorientert han er i møte med utfordringer. En av de tingene jeg også liker med han er at han er flink til å spørre om andres meninger, han inkluderer andre engasjerte klubbmedlemmer i avgjørelser, noe jeg synes er veldig flott!

 Jan-Roar sitt spørsmål til deg: Med den farten du klatrer i gradene i Fallskjerm-Norge, når ser du for deg å ta over etter Knut Lien?

Tja, burde vel være klar til å ta over stafettpinnen om et par måneder! 

Nei da, haha! Jeg har ingen ambisjoner om å ta over som fagsjef etter Knut. Jeg er veldig fornøyd med å utvikle meg i mitt eget tempo og bidra der jeg kan. Men jeg må jo innrømme at det er gøy å få et sånt spørsmål – det betyr vel at folk ser at jeg brenner for sporten.

Hvem sender du pullupen videre til?

Kollega, lekekamerat og bro, Julian Frayne.

Ditt spørsmål til Julian:

Hva meeener du?