Hurtigtesting på hoppfelt

Norske fallskjermklubber får nå tilgang til spyttbaserte hurtigtester som et verktøy for situasjoner der det oppstår mistanke om ruspåvirkning. Det er imidlertid ikke klubbene som skal initiere bruken. Testene skal være et frivillig tilbud til den enkelte hopper, som selv kan velge å bruke dem for å avkrefte mistanken og fortsette aktiviteten. Tiltaket berører både sikkerhet, personvern og tillit, og forutsetter klare rammer og et godt forankret klubbmiljø for å fungere etter hensikten.

Sikkerhets- og utdanningskomiteen (SU) understreker at målet med testene ikke er kontroll, men trygghet.

- Det handler ikke om å “ta” noen. Det handler om å skape trygghet for alle på feltet, skriver SU til Frittfall.

Et verktøy for avklaring

SU beskriver testene som et frivillig hjelpemiddel som kan brukes ved konkret mistanke, for å gi en rask og ryddig avklaring. Det skal være hopperen selv som ber om test, som en mulighet å “teste seg fri” på, dersom vedkommende mener mistanken er ubegrunnet. 

Testene kan dermed gjøre det mulig å gjenoppta hopping samme dag, i stedet for å bli sittende på bakken i en uavklart situasjon. 

Frivillighet, og HLs vurdering

HL har ikke myndighet til å pålegge testing. Initiativet til testing skal komme fra hopper selv. HI og HL har ansvaret for sikkerheten og kan velge å holde noen på bakken dersom man mener en hopper ikke bør hoppe. Dette bygger på et føre-var-prinsipp. HL skal uansett gjøre en helhetlig vurdering, uavhengig av test. Et negativt resultat betyr ikke nødvendigvis at hopperen er klar til å hoppe.

- HL har et selvstendig ansvar for å vurdere hopperens tilstand, som ikke endres noe med hurtigtester tilgjengelig. Hvis noen fremstår sløv, ustødig eller mentalt ute av balanse, bør de holdes på bakken, selv med negativ test. Tvil skal komme sikkerheten til gode, sier fagsjef Knut Lien.

Strenge krav til personvern

Når tester først tas i bruk, stilles det også strenge krav til hvordan de håndteres. SU er tydelige på at testing skal gjennomføres diskret. Resultatet skal ikke lagres eller deles med andre. Testen skal aldri bli et tema i manifest eller på feltet. Målet er å hindre stigmatisering og bevare tilliten i miljøet. 

Få hendelser, men stort ansvar

SU opplyser at det er noen dokumenterte hendelser knyttet til rus i det norske fallskjermmiljøet.

- De tilfellene som har oppstått har hovedsakelig vært enkeltstående og lavt antall, ofte uten at rus faktisk ble bekreftet.

Likevel mener SU det er viktig å være forberedt, slik at man har rutiner klare når mistanke oppstår, både for å unngå spekulasjoner, og for å sikre en ryddig håndtering.

Ikke erstatte kulturbygging

SU understreker at hurtigtesting aldri må bli et standardtiltak. Det skal heller ikke erstatte det viktigste verktøyet klubbene har, kulturbygging og holdningsarbeid. Test skal aldri brukes rutinemessig eller uten konkret grunnlag.

- Testing skal ikke brukes for sikkerhets skyld, men kun ved konkret mistanke. Tillit er grunnlaget for god sikkerhet, skriver SU. 

Klubbene må sikre gode rutiner

Klubbene oppfordres til å lage gode rutiner lokalt. Dette innebærer blant annet å ha en skriftlig instruks for når og hvordan testene skal brukes, samt en tydelig avklaring på hvem som har ansvar for å gjennomføre testene. I tillegg skal det foreligge klare retningslinjer for diskresjon og videre oppfølging, og det skal være rutiner for hvordan den som testes skal ivaretas, uavhengig av testens resultat.

En kultur for ansvar

SU anbefaler klubbene å ha jevnlige samtaler om rus og ansvar, og inkludere temaet i opplæring. SU skriver at målet med hurtigtesting og rusforebygging må være å ivareta fellesskapet, ikke kontrollere enkeltpersoner.

- Vi må snakke om rus og ansvar som noe vi håndterer sammen, ikke noe vi slår ned på. Et godt miljø bygger på åpenhet, ansvar og respekt. Hvis vi klarer å gjøre rusarbeid til en del av sikkerhetskulturen vår, med varme og raushet, kan tiltak som hurtigtesting fungere som en trygghetsforankring, ikke som en kilde til frykt.