Innhopp krever ofte justering av nødåpner. Her fra Gudvangen.

Justering av nødåpner

Sikkerhet- og utdanningskomiteen har gått ut med en anbefaling om å øke aktiveringshøyde på nødåpnere opp til 1000 ft over bakkenivå.

Publisert

Tidligere har det vært en generell åpning for å permanent justere aktiveringshøyden på alle typer nødåpnere opp til 1000 ft AGL. Nå har SU gått over til en anbefaling. I likhet med tidligere skal justeringen skal utføres av en MK og justeringen skal påføres kontrollkortet til riggen under rubrikk for “nødåpner”.

Om nødåpner bruker man begrepet aktiveringshøyde og ikke åpningshøyde. Grunnen er at det eneste nødåpneren gjør, er å klippe over reserveloopen. Etter det er det andre faktorer som avgjør hvor lang tid det tar å få en flygende reserveskjerm over hodet.

Disse faktorene er blant annet: Hvor dypt i riggen din sitter kutteren? Er reserven og/eller hovedskjermen din full fit? Hvor godt pakket er den og hvilket materiale er containeren din i? Har du magen eller ryggen mot bakken?

Fabrikkinnstillingene på Cypres (750 fot) har til nå reddet over 5000 liv. Det er likevel ytterst få ulykker, inkludert et dødsfall i Norge, der noen fot ekstra kunne gjort en forskjell.

Foruten den ørlille bedringen i sannsynligheten for at reserven får nok tid, er at noen hundre fot ekstra kan også ha mye å si når du henger i reserve. Det kan gi deg tid til å løse en linetwist, løsne styrehåndtakene og styre mot et åpent område. Hopper man wingsuit rekker man kanskje å åpne glidelåser. Ideelt vil du også få tid til å sette opp motvinds.

Ikke en sikkerhet for å tracke over kupert terreng

Terrenget rundt hoppfeltet du hopper på har også noe å si. Høydeforskjell mellom take-off og landing må gjøres med midlertidige justeringer slik man er vant til fra innhopp dersom hoppfeltet krever det. Permanent justering av aktiveringshøyde opp med 200 fot er ikke en løsning som gjør det mulig å tracke eller hoppe ut over høyder i terrenget eller på nye plasser.

Et eksempel på ekstra margin av 200 fot justering vises på disse eksemplene fra Voss og Oppdal. Arealet mellom linjene er 200 fot høyere enn rullebanen.

Hoppfeltet på Voss.
Hoppfeltet på Oppdal.

Overveininger

Om du trekker hovedskjerm lavt og denne bruker lang tid på å åpne kan nødåpneren aktiveres og du kan ende opp med to skjermer ute. Dette er absolutt ikke en situasjon man burde havne i. Er du i frittfall og ved bevissthet, kan du ta valget om å trekke skjerm i en slik høyde at dette ikke skjer. I følge håndboken skal trekk av hovedskjerm utføres slik at man ved normalt åpningsforløp har flyvende hovedskjerm 2000 ft over bakkenivå. Om du nærmer deg 1000 ft og fortsatt er i fritt fall må noe skje, og da er det gjerne best å få ut reserveskjermen.

Produsentene har valgt å legge ansvaret for eventuell økning i aktiveringshøyde over på hopperen. Det viktigste er uansett at du tar et bevisst valg og rådfører deg med andre dersom du er usikker på hva som er best for deg. Sannsynligvis vil det være å øke den permanente aktiveringshøyden.

Spørsmål du kan stille deg selv

  • Hva er det med riggen, skjermen, eller kombinasjonen av disse som tilsier at aktiveringshøyden bør økes? Finnes det anbefalinger fra produsent om dette?

  • Hva gjør muskelminnet ditt når du oppdager 1800 fot på høydemåleren i frittfall? Tracker du på rygg med har du i praksis 600 fot igjen til fyring og stor sannsynlighet for to skjermer ute (Cypres A2).

  • Er det andre grep/rutiner du kan se på først?

  • Hvor mye bør du eventuelt stille opp aktiveringshøyden?

Powered by Labrador CMS