Bratt ryggflyging av Amber og Espen
Bratt ryggflyging av Amber og Espen

Vingedraktlandslaget går for gull i VM

6. desember: Søndagsspesial

Publisert Sist oppdatert

En stemningsbeskrivelse fra dag 17. kl 0400:

Vekkeklokka ringer. Det er drøyt tidlig, søndag 29. november. På telefonen ligger meldinger fra venner i Norge: "Portugal ser fantastisk ut", "Hvordan er coronanen der nede?" "Er du på permanent ferie?". Det er dag 17, av en dobbel treningsleir. Det vil si at vi gjør to treningscamper i ett. Vennene hjemme la seg vel for en time siden.

Etter noen timer kontorarbeid, fysioøvelser, kaffe og prokrastinering er det klart for dagens hellige halvtime. Bading på den lokale stranda i soloppgang. Det er 7-8 grader i lufta, men i vannet er det varmere. Det er fredfullt, vakkert og spektakulært. Mens vi puster ut og tørker oss ved vannkanten, vet vi det: Nå starter moroa!

Morgenbad
Morgenbad

En stemningsbeskrivelse fra dag 17. kl 0855:

I sekken er det bananer, rundstykke med egg og masse vann. På parkeringsplassen hilser vi på hordene av Team Qatar som sklir inn i sine BMW 335i fra Avis, mens vi karrer oss ut av vår to-dørs og egentlig ganske kule Fiat 500. Det er på med maske, og resepsjonen står klar med et "HOLA" og temperaturmåler.

Temperatursjekk på Amber
Temperatursjekk på Amber

Vi føler vi oss som på en isolert øy, en vakker øy! Her er det fantastiske spisesteder, sol stort sett hver dag, temperaturen i havet er 19 grader og på feltet står to Dornier og en Grand Caravan klare til å ta oss til 15000 fot. Når vi kan holde to meters avstand tar vi av oss maska. Resten av dagen er det den klassiske buffen som regjerer som smittetiltak. Vi ser ut som en litt dårlig Cowboy-temafest. 20 min call for løft én, og 13 stk i en Dornier. Det er Team Norge og 10 karer fra Team Qatar. Ambers hoppmesterjobb blir lett, og Qatar-gjengen forlater oss allerede i 8000 fot. I luftrommet over Algarve er vi helt alene denne søndags morgenen.

Norge og Qatar
Norge og Qatar

Vi gjør seks hopp per dag, som til sammen blir 18 minutt i frittfall. Det er 18 særs godt forberedte og intense minutter som kan sammenliknes med å stå i en bred planke mens du gjennomfører en krevende test i simultankapasitet og hukommelse. Pulsen er vanvittig høy når vi åpner skjerm. Vi tar styrkeøvelser hver eneste morgen, og testene fra landslagsuttak viser god trøkk, men påkjenningen i å trene inn rutinene til VM er så krevende fysisk og psykisk at vi er helt kjørte etter endt dag.

Vi er et lag som er ungt og gammelt på samme tid. Når vi reiser til VM er det etter til sammen 45 år i fallskjermhopping og 35 år i vingedrakt. I laget har vi en rekke gull og medaljer i VM og World Cup, men samtidig blir dette vår første konkurranse sammen i Wingsuit Acro. Noen anser oss som favoritter i Russland, andre ser oss som spennende outsidere. Mens de fleste lag stiller i små vingedresser for å lettere ta raske grep, velger vi den mest kraftfulle og aerodynamiske acro-dressen som finnes; Squirrel Freak. Det er ingen som noensinne har konkurrert i en slik drakt, og mange lurer på om vi tar for stor risiko. Så hva er det som driver oss til å drømme stort og ta på "racerdrakta"?

Wingsuit Akro:

  • Wingsuit Acro er en lagdisiplin med én kameramann (Andreas) og to utøvere (Amber og Espen).
  • En konkurranse består av syv hopp, fire obligatoriske rutiner og tre frirutiner.
  • Utøverne dømmes i et høydevindu mellom 12500 - 5000 fot.
  • Lagene må følge normale flymønster som passer for det spesifikke hoppfelt.
  • De obligatoriske hoppene blir dømt på stil samt antall grep. Mellom grep må utøverne gjennomføre ulike obligatoriske bevegelser som saltoer, skruer og fly over hverandre. Jo flere vellykkede manøvre og grep, jo flere poeng. Ganske likt FS.
  • Frirutinene dømmes på vanskelighetsgrad, stil og kameraarbeid. Ganske likt freefly. Man kan fly akkurat som man vil, oppover, vertikalt, horisontalt. Jepp, gå helt jagerfly bananas.
  • Regjerende mester er laget "Fly like a Brick", Sveits.
  • Et annet spennende lag er Tyskland, som består av heltidsansatte instruktører ved Wingsuit tunnelen i Stockholm.
  • Mange forventer at Wingsuit Acro i VM i Russland 2021 vi bli det store gjennombruddet for disiplinen. Hvis det skjer kan man vente noen innovative frirutiner!
Kanskje en fin dock til frirutine?
Kanskje en fin dock til frirutine?

Det at vi er her i dag på treningsleir med Amber oppleves som en seier. Det tok henne 15 måneder fra hun ble skadet til vi kunne trene igjen. Samtidig har vi en stor drøm: Vi ønsker å ikle oss den ultimate flyvemaskinen, den som flyr raskest, lengst og kan fly oppover. Kanskje kan vi bidra til å gjøre FAI disiplinen wingsuit acro like populær som freefly? Det er store ord, men vi skal jobbe hardt og jobbe videre. Det er noe dyptgripende motiverende ved å sette en stor visjon, en som er langsiktig og nesten litt drømmende. Vi kjenner alle tre at det gir oss gåsehud.

En stemningsbeskrivelse fra dag 17, kl 12:30:

Plutselig løsner det. Vi er usikre på akkurat hvorfor, men faktum er at vi finner oss i en inface carve der Amber og Espen flyr ved siden av hverandre, mens Andreas filmer rett imot. Dette øyeblikket er vitalt for oss. Amber ser på Andreas, Espen ser på Amber og Andreas ser midt i mellom de begge. Det høres kanskje banalt ut, men det har vært en lang reise til dette øyeblikket. Vi vet vi må mestre slike sammensetninger for å ta disiplinen til gråsonen mellom freefly og wingsuit. Å mestre dette ett av utrolig mange delmål som må landes før august 2021.

Carvingen sitter
Carvingen sitter

Det var dette med 0400. Disse tidlige timene ekstremt verdifulle. De gjør at vi kan være her nede over lengre tid og samtidig ha alt på stell som om vi aldri dro fra Norge. Ja, og så har vi lest at det er lurt, at Steve Jobs sto opp tidlig, at Cobe Bryant gjorde det samme, til og med Gjelsten og Røkke gjør det. Og vet dere, en følelse av seier allerede 3 1/2 time før soloppgang er ikke dumt, og det å sovne inn 20:00 har etterhvert blitt et deilig ritual der vi drømmer videre om VM-rutinen 2021. Det er langt frem, og vi skal gi alt vi har.

Fakta om akrolandslaget

Vingedraktlandslaget planlegger med 500 treningshopp fra 10. november 2020 - august 2021.

De skal også fly 25 timer ved Indoor Wingsuit Flying i Stockholm.

Treningshoppene vil gjennomføres ved Skydive Algarve, Skydive Voss, samt litt trening i Tønsberg.

I tillegg trenes deler av rutiner inn ved Vossvind (da uten vingedrakt)

Det jobbes mot å få inn wingsuit acro som prøvegren på NM.

Coaching campene i 2021 vil rettes inn mot de som ønsker å delta i wingsuit acro både på NM og i konkurranser i utlandet. Alle nivå vil være velkomne.

Om Amber

Livnærer seg som fallskjermhopper.

Opprinnelig fra England. Flyttet til Norge i 2016 og snakker nå flytende norsk.

Gjorde sitt første hopp i 2010. 3100 fallskjermhopp, der 1700 er med vingedrakt.

Har verdensrekorden for høyeste horisontale hastighet i frittfall (kvinner)

Kom på 10. plass i wingsuit performance VM i 2018.

Hun er også aktiv som coach i tunnel og freefly.

Om Andreas

Daglig leder ved Voss Fallskjermklubb.

Har hoppet siden 2007, og har 7000 hopp, der 1500 er med vingedrakt.

Andreas er i ferd med å bli kjent som den evige toer etter å stadig havne bak Espen i NM i vingedrakt.

Han var tidligere en del av Blue Pelican og har flere medaljer fra EM og World Cup.

Om Espen

Gjorde sitt første fallskjermhopp i 2000, og startet med vingedrakt året etter.

Har omkring 7000 fallskjermhopp der en stor del er med vingedrakt.

Espen er regjerende verdensmester i performance wingsuit.

Han har jobbet som instruktør ved Vossvind og Indoor Wingsuit Flying.

Andreas er mest bak kamera, men tar seg også veldig bra ut på bilder.
Andreas er mest bak kamera, men tar seg også veldig bra ut på bilder.
Powered by Labrador CMS