Bringing belly back

- En bigway, forklarer Ronny, er et hopp med flere folk enn du får inn i en Cessna 182. Selv har han gjort nærmere 2000 bigways.

Fra Malvin til “The Impossible”

Ronnys bigway-reise startet på Voss med småfly, uten video, og med et entusiastisk miljø. Det gikk i 3- og 4-manns med Malvin, en Cessna 182, som eneste fly. Debriefene var rause og detaljerte, og kun basert på hver enkelts opplevelse. Hver gang en Caravan var innom hoppfeltet, ble alle på feltet med og hoppet det Ronny kaller en “tusenmanns”, en så stor gruppe at han ikke kunne telle hvor mange de var. Formasjonen var sjelden komplett, men opplevelsen var ubeskrivelig. 

- Det var så kjekt å ha så mange rundt seg, understreker han. Etterpå fikk de tyve versjoner av samme hopp, som var nesten halve moroa.

Etter et tiår i sporten kom vennepunktet. Rotløs og på jakt etter neste steg, ble han overtalt til å dra på camp i Belgia arrangert av Arizona Airspeed. Dette forandret alt for Ronny.

- Jeg hadde aldri opplevd noe så gjennomført. Tyve stykker, alle like gode som meg eller bedre. Da vi traff på den siste formasjonen, en vi kalte “The Impossible”, da visste jeg at dette var det jeg ville gjøre videre. 

Er mageflyving for alle?

Mageflyving er i prinsippet enkelt. Alle har vært innom det. Men å mestre det? Det er noe helt annet.

- En tusenmanns kan alle være med på. Men en komplett formasjon, der alle ligger helt stille og faller likt? Det er vanskelig, ifølge Ronny. Spesielt når folk stiller uten booties og uten forståelse for hvor teknisk krevende det faktisk er.

Ronny legger til at en godt fløyet 9- eller 11-manns betyr mer enn en kaotisk 20-manns hvor halvparten sliter med slotten.

Veien inn

Det starter med en venn, forteller Ronny. Så to. Deretter en liten gruppe. Kanskje det neste blir et sunsetload. Så, plutselig, gjør du deg klar for en tusenmanns og lurer på hvordan dette gikk fra å være en hobby til lidenskap. Ta imot coaching på veien, både i tunnelen og på hoppfeltet. Og det viktigste? Det er å beholde smilet, og ikke være redd for å stille spørsmål. 

- Alle med booties som ser ut som de vet hva de gjør, de vil gjerne hjelpe. Spander en kaffe og still spørsmål. De fleste blir bare glade. 

Kontrollert kaos

Bigway handler ikke bare om grep og symmetri. Det handler også om å gjøre det trygt.

- Mange skjermer i luften samtidig er en utfordring. Men dette er noe vi trener på. Exit, break off, separasjon, åpning. Alt kan læres. Alt må læres, forteller Ronny. 

Som i alle deler av sporten, coaching og erfaring er forskjellen mellom stress og kontroll.

Perfeksjonens pris

Ronny er ikke bare opptatt av det tekniske med hoppet, men hvordan man tenker om hoppet etterpå. Et fantastisk hopp og et dritt hopp kan være nesten identiske.

- Vi magehoppere er så sykt opptatt av at alt skal være komplett eller korrekt. Det gir en helt enorm følelse når en stor formasjon faktisk sitter, men jeg skulle ønske vi klarte å være nesten like glade, selv når vi nesten fikk det til.

Det handler om perspektiv. Det er lett å bli fanget i jakten på perfeksjon og glemme at godfølelsen ofte bor i nesten, i prosessen og i folkene man flyr med.

- Etter hvert har jeg innsett at det er like mye glede i en solid 5-manns med ferskinger, som i en teknisk krevende 16-manns med eliten.

En disiplin i endring, ikke i død

Er magehopping i ferd med å dø ut?

- Den tanken har vi hatt i mange år. Men det finnes håp. I flere land blir elever eksponert for FS1 og FS2 som en del av B-lisensløpet. Det gir effekt. Folk får smaken på det. Jeg tror på det fortsatt. Og hvis noen får oppleve det jeg opplevde i Belgia, så vil de bli hektet. 

Etter tusenvis av hopp, mange tusen formasjoner og utallige sunsetloads, hvorfor fortsetter Ronny?

– Det er de folkene. Vennene. Historiene. Vi har delt så mange øyeblikk i frittfall. Det er ikke bare en sport, det er et liv sammen. Og det livet har jeg ikke tenkt å gi slipp på med det første.

Bigway er kanskje ikke for alle. Men det er for mange flere enn de som prøver seg i dag. Du trenger ikke bli verdensmester. Du trenger bare et par venner, booties, og lysten til å holde hender i frittfall. Resten kommer med tid, nysgjerrighet, kaffe og kanskje noen sunsetloads.