Seychellene får beredskapsstyrker i lufta

For noen uker siden ble jeg kontaktet av daglig leder i Voss, Andreas Hemli, med tips om en Nordmann på eventyr. Even Rokne befinner seg nemlig på Seychellene. Der var det 28 grader og sol, da frittfall gjennomførte videointervju for noen dager siden.

-Hvordan har du endt opp på Seychellene?

-Jeg kom til Seychellene i februar 2020 , etter et første besøk i november året før. Vi skulle ha et innhopp-arrangement i mars-april. Men i det tidsrommet forandret verden seg drastisk, og i stedet for å prøve å reise hjem til Slovenia, ble jeg bare her.

Even forteller om at de har hatt innhopp-arrangementer på eksotiske steder tidligere. Som for eksempel Namibia. Det var et edderkopp-bitt som gjorde at han tilfeldigvis ble kjent med Seychellene. På en Innhopp-tur til Namibia fikk han nemlig noen komplikasjoner etter å ha blitt bitt av en edderkopp. Det var ikke akutt, men da legene i Namibia ikke kunne gjøre mer, bestemte Even seg for å reise hjem til Norge. Neste reisemål var egentlig Malawi.

På vei hjem til Norge ble han invitert til en fire dagers mellomlanding på Seychellene, av Franceso Drosi, en av deltagerne fra Namibia. Og Even forelsket seg i området. Francesco hadde kontakter til president og ministere i landet, og en annen av Namibia-deltagerne, portugiseren Pedro Ferreira hadde allerede fått planer om å åpne hoppfelt på øyene. Og dermed gikk de i gang med å få løyve, noe som kom på plass i løpet av noen få måneder.

Dyr Ferry for Boogie

Seychellene ligger relativt langt ute i det indiske hav, sør for Oman, og nord-øst for Madagaskar. Det er omtrent like langt unna skydive Dubai, som det er fra Oslo til Sardinia. På grunn av den store avstanden, ville det koste ca en halv million i ferry for å få fly inn. Dermed måtte de se seg om etter andre løsninger, for å få til fallskjermaktivitet, og Francesco Drosi begynte å jobbe med Forsvaret for å sikre fly.

Det viste seg at militæret på øystaten ble veldig interessert i å utdanne fallskjermhoppere til beredskapsstyrken. Forsvaret på Seychellene kjemper for eksempel mot pirater, smugling og tjuvfisking. Piratene fra Somalia har hatt baser på Seychellene opp gjennom årene. Det finnes 115 øyer, hvorav ca 90% av totalt 90.000 innbyggere bor på hovedøya, Mahé. Even og fallskjermprosjektet har base på den nest største øya Praslin.

Even og hans venner har fått forhandlet frem en byttehandel, hvor de utdanner militære fallskjermhoppere, og får tilgang på fly til private arrangementer i retur. I første omgang er det inngått en 1,5 års avtale. Målet er å få de militære elevene fra 0, til å kvalifisere til oppvisningshopp til independence day, den 29. juni 2023. De krever at de må gjennomføre 250 hopp hver før den tid.

Utover oppvisninger, er målet å kunne hoppe inn på øyene, som en del av aktiv beredskap. Beredskapsstyrken vil kunne komme rundt på de 115 øyene mye fortere enn noen båt kan, og vil dermed kunne forbedre beredskapen på Seychellene betraktelig. Idèene bak og konseptet rundt Innhopp, fremstod derfor som en meget relevant tilnærmingsmetode - og det er jo artig at det kommer fra de norske fjell og fjorder.

Prosjektet begynner med 7 soldater. 2 har 30 hopp fra før. Even er allikevel den eneste av de tre nevnte initiativtakerne som er AFF-instruktør. Dermed har det vært behov for flere. Audun Wik fra Tønsberg har derfor tatt turen til Seychellene for å bidra. Helder Sousa, som også har vært på Jarslberg og jobbet som instruktør, er også med. Og Even's kjæreste, Scott Langaas fra Stavanger, har stått for pakkeutdanningen.

På Innhopp-turen i oktober - den som satte det hele i gang - var Norge også representert ved Petter Stensvold, Bjørn Steinar Karlsen, William Bertheussen og Even's eldste sønn Fredrik.

Lokal interesse blant sivile

Mens vi snakker på videochat, kommer en lokal kvinne innom, for å spørre om det er mulig å prøve å hoppe fallskjerm. Det er noe hun alltid har hatt lyst til å prøve. Jeg lytter med over videochat, på Even som snakker om høyde, pris, fantastisk utsikt, og hvordan hun aldri kommer til å glemme det.

Bakgrunn, nettverk og innhopp

Tidligere omtalte Pedro Ferreira fra Portugal, var en viktig person i prosjektet som nå tar form i det Indiske hav. Da alt stoppet opp under COVID, solgte han hoppfeltet Fly Seychelles til ungareren Gabor Vizcky, en tredje deltager fra samme Innhopp-tur til Namibia. Even ble først kjent med Pedro på Voss i 2013. De arrangerte et innhopp der Petter Stensvold bodde, et flott landingsfelt oppi fjellet med valgmuligheter og begrensninger. Så ble det servert noen pølser i brød, og fokus var som vanlig på hoppglede og fellesskap. Pedro kommer fra en familie med mye penger, og har opplevd det meste, men her hadde han fått en opplevelse for livet. "Thank you for the best jump of my life", sa han til Even etter hoppet. Dagen etter hoppet han Innhopp i Gudvangen, og deretter Øya i Vangsvatnet.

Pedro ble igjen på Voss resten av sommeren. Han var med på alle løftene resten av sesongen, før han ble med Even på roadtrip tilbake til Portugal. I 2016 bragte han ham til Namibia, der Innhoppene ble til fantastiske fallskjerm-safarier i Afrika.

Even Rokne kaller seg selv Innhoppenes far, etter å ha utviklet innholdet til ordet han først hørte brukt av Preben Ukvitne, daværende leder i Voss. Han har fokus på solid sikkerhetsmessig organisering, men der hopperen selv skal få lov til å ta det største ansvaret. Etter 11-12.000 innhopp, har han kun hatt rundt 20 hendelser, hvorav 10 skader. Ingen dødsfall. Dette er uten å regne med fjellflyging og oppvisningshopp, som naturlig nok har høyere risiko.

'Close-calls', har det derimot vært flere av;

- Naturligvis, hevder Even, ettersom en av tingene som karakteriserer ekstremsportutøvere i sin alminnelighet og fallskjermhoppere i særdeleshet, er denne tendensen til og ønsket om å presse grenser. Og dette er jo den regulerte fallskjermsporten sitt dilemma; hvordan dyrke disse grensebrytende egenskapene i oss og samtidig holde dem innenfor 'boksen'?

Innhoppene handler om å finne tilbake til den gleden man opplevde ved sine første hopp. Det skal føles nytt og utfordrende, samtidig som det skjer innenfor forsvarlige rammer, og du må selv ta ansvaret. Ved selv å få ta valget mellom "det store eller det lille landingsfeltet" etter man har trukket skjermen, må man også være klar til å ta konsekvensene. Alle vesentlige inngangsverdier er gitt, valget er ditt, og driter du deg ut, blir det bare flaut for deg selv. Og, som Even pleier si det, "du får umiddelbar tilbakemelding!". Spenning, hoppglede og å få ta ansvar selv skal stå i fokus, mens bak står omstendelige risikovurderinger og den enkeltes sikkerhet i fokus.

Fremdrift i militærprosjektet

Hoppingen med elevene er godt i gang. De har utfordringer med landingsområder og regntid. Det er bare ett felt på flyplassen hvor USPA-reglene for landingsfelt kan overholdes. Rot i kommunikasjon mellom tilsyn og forsvaret gjør at det har vært vanskelig å få organisert hopping.

Alle elevene har startet med tandemhopp, hvor de styrer og lander selv, etter utvidete skjermkjøringsleksjoner. Når de har vist 10 påfølgende hopp med landing innenfor en 20 meter linje, kan de hoppe inn på stranda, forutsett av at det er low tide. Alle elevene er godt i gang med AFF-levler, og med unntak av en enkelt landing på rullebanen, har det gått veldig bra så langt. Elevene har meldt seg frivillig, fordi de har lyst til å hoppe fallskjerm, og denne helgen ble alle uteksaminert som fallskjermpakkere.

Det er én uke igjen av første del, og det blir spennende å se om de klarer nå målet om A-sertifikat.

Det er fremdeles ledige plasser på neste Namibia-tur i mars eller Seychellene i april, og Fritt Fall vil være veldig interessert i bilder og artikler om noen har tenkt seg til Afrika.

Fritt Fall ønsker Even, Audun, og resten av gjengen på Seychellene lykke til.