Fagsjefens Spalte

Hei alle sammen

Starter dette innlegget med noen ord om Kjell T. Olsen som gikk bort den 14.februar i år.

Kjell var en legende i norsk fallskjermhistorie

Han fikk utstedt Elevbevis den 08.09.1966, hadde D-26 og ble Instruktør 1 26.06.1970 (I1-8).På fallskjerm CV’en står i tillegg blant annet I/E, formann i F/NLF, vikarierende fagsjef pluss så mye annet.

2005 Tildelt F/NLF sølvmedalje (Tilsvarer dagens seksjonshederstegn) 2010 Tildelt FAI Hederstegn «FAI Paul Tissandiers Diploma»

Han var de senere år fast innslag som HFL og loadmaster under Veteranenes nyttårsarrangement.

Selv om han jevnlig oppdaterte seg innen alle områder av fallskjermhoppingen var han på mange måter selve symbolet på fordums tiders fallskjermsport.

Kjell fikk prege norsk fallskjerm i en årrekke med å stå i spissen for, og å ha sine meninger om mye av det som skjedde.

Kjell var i høyeste grad med på å dekke det bordet dagens fallskjermhoppere forsyner seg av.

Fra Fallskjermseksjonen/NLF

Fly fritt Kjell

Ny sesong

Det nærmer seg ny sesong dvs noen har allerede startet. Da er det igjen tiden for å fornye sine lisenser og betale medlemskap og forsikring. Alt dette SKAL gjøres før man starter hopping og aller helst før du møter opp på hoppfeltet.

Du finner rettledninger for alt inne på denne siden.

Medlemskap: Skal være tilgjengelig under betaling i MinIdrett

Skulle det ikke ligge noe dere (hvis du f.eks. ikke var medlem i fjor) send en mail til melwin@nlf.no

Forsikring: se her

Lisenser: se her

Når alt er på plass og du er klar for å gjøre ditt første hopp på en god stund, ta deg tid til en ekstra sjekk av utstyr, trening på nødprosedyrer og en mental gjennomgang av alle hoppets faser før du setter deg i flyet. Du skal alltid ta det pent men spesielt på de første hoppene etter en lang pause er det ekstra viktig.

Covid 19

Hadde håpet vi var i en litt annen situasjon hva gjelder Corona når vi skulle starte opp igjen i år men dessverre er vi ikke helt ferdig.

Viser til denne men presiserer følgende:

«Da smittesituasjonen og tiltak fra helsemyndighetene varierer mye avhengig av hvor i landet man befinner seg vises det til lokale retningslinjer og regler. Dersom disse skulle være av en slik karakter at det som står i dette dokumentet ikke er godt nok for å tilfredsstille kravene er det de lokale retningslinjene som gjelder. Dersom man er i tvil anbefales det å ta kontakt med lokale helsemyndigheter for en avklaring med disse. Smittesituasjonen rundt om i landet kan forandre seg veldig fort og det er opp til den enkelte klubb å holde seg oppdatert på hva som gjelder for de.»

Teoriprøver og nyutstedelser

De aller fleste teoriprøver er nå lagt ut på ekurs.nif.no. Skal du ha en teoriprøve må du ta kontakt med en I1 i din klubb for å få en rettledning i hvordan dette gjøres.

Utstedelser av nye lisenser er også lagt til e-kurs i stedet for idrettskurs. På denne måten håper vi det blir enklere for instruktørene samt at selve utstedelsen skal gå mer sømløst enn det gjorde via idrettskurs hvor det var noen utfordringer bl.a med dato for utstedelse.

Sentrale kurs 2021

Som dere vil se under brukes ordet samling i stedet for kurs, dette er bevisst da det for flere av samlingene er forventet at man kommer godt forberedt og preppet og at samlingen er en siste finpuss og sjekk på at kandidatene er der de skal være.

I2-samling: 10.-13.06 på Rønningen Folkehøgskole i Oslo

I1-samling: Del 1: 03.-05.09 (Oslo eller Elverum) Del 2: 12.-14.11 (Oslo eller Elverum)

AFF-instruktørsamling: 11.-17.07 på Rikssenteret Østre Æra

Tandemkurs: 21.-24.05 på Rikssenteret Østre Æra

MK-kurs: Del 1: avholdt på Teams i januar og februar Del 2: 22.-24.10 (sted ikke bestemt)

Påmeldingsfrist: senest 6 uker før kursstart

Utenlandske instruktører på norske hoppfelt

Det har over tid blitt flere og flere utenlandske instruktører fortrinnsvis på de store fulldriftsfeltene i Norge.

Fra man startet fulldrift på Rikssenteret i 1997 med en kjerne av norske instruktører som hadde muligheten og synes det var spennende og kunne leve som litt fallskjermboms noen måneder i sommerhalvåret er vi i dag i den situasjonen at de fleste faste instruktørene er utenlandske.

Hvorfor skjer dette og er det en ønsket utvikling ?

Det er i dag slik at skal du hoppe tandem i Norge er sannsynligheten større for at du må snakke engelsk enn norsk. Den meste aktive tandemklubben i Norge har ikke en eneste «egenprodusert» operativ tandeminstruktør. I samme klubb ble 83% av tandemhoppene utført av utlendinger i 2020 (resten av norske instruktører fra andre klubber.)

Sett fra de store hoppfeltene sin side er det på mange måter forståelig at man ønsker forutsigbarhet og det representerer en utenlandsk instruktør som stort sett kun har hoppingen som eneste inntekt når de er her i landet. De stiller dermed opp når det er behov, gjerne 7 dager i uka hele sesongen igjennom.

Hvorvidt det økonomiske aspektet ved det å være instruktør er avgjørende for at det er færre norske som vil tilbringe hele sommeren på et hoppfelt er vanskelig å si men at det spiller inn er det nok ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at det å være fallskjerminstruktør ikke vil bli en lukrativ «jobb». Så lenge man får nok utenlandske instruktører på det nivået godtgjørelsene ligger i dag vil det i hvert fall ikke bli noe mer attraktivt for de norske. Hvis man ser på godtgjørelsene for tandem og AFF har de økt med mellom 12 og 20% siden år 2000. Gjennomsnittslønnen i Norge har til sammenligning i samme periode økt med over 200% (tall hentet fra SSB)

Kompetanse og ferdigheter på de utenlandske instruktørene bør ikke være noe å være redd for, de er stort sett mere erfarne enn de norske. Samtidig er det lettere å forholde seg en norskutdannet instruktør som vi kjenner bakgrunnen og holdningene til.

Skulle man benytte kun norske må man for det første ha nok av de tilgjengelig og man må være villig til å bruke litt energi på å legge den kabalen det er å organisere en gjeng som hver for seg ønsker å tilbringe en uke eller tre på feltet gjennom sesongen.

Dersom dette ikke gjøres blir det som med nærbutikken. Når ikke lokalbefolkningen bruker den fordi varene kanskje koster litt mer der enn på et supermarked litt lengre unna vil den etter hvert forsvinne. Dette vil også kunne skje med de norske instruktørene. Hvis det er sånn at de blir nedprioritert fordi man hele tiden skal sørge for at fulltidsinstruktørene skal være fornøyd og dermed blir prioritert vil de tilslutt bli lei og kanskje slutte som instruktører.

En annen ting er at det må rekrutteres. Det registreres at 2 av de 3 store fulldriftsentrene ikke har hatt kandidater på flere år og heller ingen påmeldt så langt til årets kurs.

Det er også viktig hvor man rekrutterer fra, en yngre hopper som ikke er etablert med familie, hus og lån vil kanskje lettere kunne takke ja til å være på feltet en hel sommer fremfor det motsatte. Samtidig er det viktig at f.eks. det å være tandeminstruktør ikke snakkes ned av de som styrer og steller på feltet. Det gjør det i hvert fall ikke noe mer fristende.

Teoretisk kan vi sikkert få hoppfeltene til å gå rundt bare ved å bruke «fremmedarbeidere» (forutsatt at noen kan holde grunnkurs for elevene våre).

Men er det dit vi vil?

Er det ikke dit vi vil henstilles det til klubbene å legge litt arbeid i å tilrettelegge for at de som ikke kan sette av hele sesongen kan få hoppet de ukene eller helgene de har anledning. Dersom dette gjøres vil neste henstilling være å rekruttere flere instruktører.

Er det dit vi vil kan vi jo bare slutte å rekruttere medlemmer til å bli AFF eller tandeminstruktører så har vi et par færre sentrale kurs å organisere gjennom sesongen.