Agera

For et fantastisk år 2021 har vært for oss, FS-landslaget, Agera. Vi har trent hardt, nådd nye mål og deltatt i en internasjonal konkurranse for første gang med fire utøvere. Dessverre ble vår kameramann syk, så vi har enda tilgode å stille med et fullt lag utenfor landets grenser. Vi krysser fingre og tær for at alt klaffer til VM i oktober 2022.

Før den tid er det innendørs NM i februar og utendørs NM i august. Vi håper å treffe mange kjente og få nye venner på disse arrangementene. Om noen ønsker å pusse på sine FS-skills i 2022, planlegger vi en Basic i Deland i slutten av mars (ved siden av FF-basicen til Zion), idrettsuka på Tønsberg, samt noen tunnelcamper. Vi vil publisere dette på facebooksiden vår, men det er alltid lov å kontakte oss direkte om man ønsker noen tips å triks.

Siden vi deltok på DIPC nå i desember, vil resten av denne artikkelen handle om vår opplevelse av denne konkurransen, skrevet dag for dag. For de som ønsker film, så finner dere det her: https://www.intimescoring.com/Results/EventResults?dbid=16&mid=8&smid=0&mdcid=23&dseid=0

Til slutt, tusen takk for alle som følger med, heier, sender meldinger, ringer, trykker like og generelt viser engasjement for det vi driver med. Det er utrolig gøy og gir oss masse motivasjon videre! God jul, sees i 2022. Shake, shake, shake...ready, set, go!!!

En spennende dag 1.

Vi hadde kun rukket 1 treningshopp dagen før, etter nærmere 4 måneder uten og hoppet sammen. Konkurransen startet en dag tidligere en ventet, og det var rart og se at Roligheten selv, Julian Frayne også kunne virke nervøs.

Men vi hadde en god exit, med det raskeste førstepoenget vi har hat på en konkurranse til nå. Noe som vi dro med oss igjennom hele første runde.

Spania og Italia er begge sterke lag som har holdt på lenge. Familie-laget Canada var som og se oss selv i speilet. Med mange fellestrekk og samme nivå, håper vi at dette blir en spennende fight til siste slutt

Håper dere alle har det fin der hjemme, så skal vi prøve å holde dere litt oppdaterte på status quo her ved Ekvator.

Dag 2.

Ikke like gøy å skrive reisebrev i dag som i går. Men det er vel en del av spillet.

Det er merkelig hvordan dager der en gjør 1-2 hopp om dagen tar slik på. Det er virkelig noe med det og være i konkurransemodus så lenge, mens man sitter på feltet og venter. Første runde hadde vi en litt skummel exit som vi fikk hentet i land, men vi følte at vi aldri fikk helt flyten.

Dette var vi i midlertidig ikke alene om, da vi endte med og avansere 2. plassen med 1 poeng ifra Canada. Vi fikk så vite at de ønsket og gjøre 1 hopp til på slutten av dagen. Vi forberedte oss godt og var klare for dagens andre hopp. Vi kom opp på run, men måtte vente 17 minutter før grønnlampa kom på.

Vi har vært så heldige å fått med oss en verdenskjent fallskjermfotograf, men her ser vi lvor krevende jobben til en kameramann kan være. Og hvor bortskjemte vi er til vanlig med vår egen kameramann.

Selv bommer vi, kommer ut av rytmen og prøver og redde oss inn med å bryte alle grunnleggende regler.

vi ender opp med 15 poeng og 4 bust.

Canada ser ut til å ha funnet flyten og skårte et imponerende runde likt med Ledende Spania. Jeg må nok innrømme at vi har fått smaken på edelt metall. Så Canada skal nok ikke få lov til å hvile lenge.

Dag 3.

Vi startet dagen med og ta en taxi til feltet. Noe som viste seg og være et sjakktrekk da fellestransporten kom frem 15 min før første løft. så vi tok det hele med ro i bordingen mens vi så andre lag springe for og gjøre seg klare.

Første hopp fikk vi litt utfordringer med level, men vi klarte og holde oss tette. Tempo fikk vi aldri helt opp men ikke en dårlig hopp heller.

Dog klarte Canadierne og skåre 1 poeng mer en oss, og hadde nå en ledelse med hele 6 poeng. og vi lå fortsatt likt med Italia.

Andre hoppet slet vi fortsatt med level men vi fikk justert det inn, da gikk Julian i “Beastmode” og vi tar med oss et par ekstra poeng før klokka går ut.

Vi ender med å ta 2 poeng innpå Canada mens Italia holder tritt.

Vi sto på en 30 min call for siste runde og undertegnede syntes at det var alt for varmt. Så jeg stakk å bada. Overraskende nok ser jeg hele laget følger etter. Vi gjør siste forberedelser ved vannkanten og går til Bording.

Tredje hopp 20-G-6

et krevende hopp, men alt klaffer! VI tekker og finner hverandre over stranda, vi er “on fire”. Det kommer en uventet turbulens, og jeg ser ned og ser at de har startet Pyro-showet fra scenen på beachpartyet under oss.

Men dagens mål er nådd! Bare 2 poeng bak 2 plass når vi går inn i siste halvdel av konkurransen.

Dag 4.

For en dag!

Første hopp er 14-16-L.s

Denne gangen var det undertegnende tur til og være nervøs. Jeg hadde klart mesterstykket og glemme fallskjermskoene på hotellet.

Da bootiesene mine allerede besto av 50% gaffateip var det lett og kjenne brisen i korksandalene mine, da vi var på Run.

Dette er et hopp det er lett og fly seg bort på og vi var fast bestemt på at vi ikke skulle ha en reprise av katastroferunden, runde 3.

Exiten går og vi glir litt ifra hverandre, men vi er disiplinerte og flyr safe. Det er kaldt på føttene men det går og mens Nadia kanskje kunne tenkt seg at det skulle gått dobbelt så fort så har vi fått de poengene vi trenger.

Canada, som forøvrig heter “4Astrof” Fransk for et eller anna, kjører samme taktikk. De er raskest på Blokkene, men vi flyr renere og avanserer med enda et poeng. Italia skårer likt med Canada.

Vi senker skuldrene litt og Jeg hører Kjetil rope ut at “sistemann uti vannet er et råtten egg” Kan en få det mer barnslig? Nei, men like vel skynder jeg meg det jeg kan for og ta igjen forspranget. Jeg vinner og kommer først ut i vannet. Men det ble på bekostning av en storetå som måtte ofres til de skarpe skjellene.

Det ender med at jeg må ta en tur til the medical tent. Noe jeg angret fælt på at jeg ikke hadde film av, da jeg ble geleidet opp på operasjonsbordet med 4 sykepleier som sto over meg for og rense og sette på et plaster. Men jeg fikk stoppet blødningen og kunne være fornøyd med dagens andre seier.

Andre hoppet er 10-J-N-21.

Et hopp som er krevende, men der man samtidig må satse litt for å være med. Vi satser, er litt uheldige på Hillen og misser et grep som vi velger og ta på nytt før vi flyr det vi kan for og hente poeng.

Vi lander sammen med Canada som hopper av glede etter et hopp som gikk over all forventning.

Det tar litt tid, men vi får resultatet. Vi får 1 poeng mer en dem og vi skårer mest på denne runden, mer en spania!

Selv om ikke alle lag har muligheten til og være med og flere ikke er helt current så må jeg si at Det er litt gøy og tenke på at vi har vært de mest-skårende i en runde på en av de største internasjonale konkurransene som er der ute.

I morgen er det finale og 2 runder igjen. Og som drama som utfoldet seg på F1 banene en liten time ifra her vi sitter nå, så er ingen ting avgjort før siste runde. Dette blir spennende!

Dag 5.

VI viste runde 9 ville bli avgjørende det var en rask runde og det ville være vanskelig og ta mange poeng på runde 10.

Hoppet er F-B-Q-4

Alt klaffer og jeg ser Picepartneren min Julian, knytte nevne sine før han slår ut i luften under separasjon.

Vi skårer 24 Poeng! Det meste vi har fått som lag noensinne. Canada lander rett etter oss og jeg merker de også er veldig fornøyde. De får 22 poeng.

Siste runde er 12-M-8 et vanskelig hopp og omstille ifra Treningen i tunnel for og gjøre ut i luften. Men så lenge vi flyr rolig og behersket så skal dette gå.

Men så skjer det som ikke skulle skje. Vi mister hverandre på hillen, og sliter med og avslutte Blockene samlet.

Vi prøver og jobbe sammen ut tiden, men det blir tungt.

Canada får 15 poeng. Det tar lang tid før vi får skåren, for oss og de som følger med hjemme. Til slutt kommer dommen. 14 poeng i tiden men vi får et poeng strøket da det blir dømt non-stationary. som betyr at grepet er der, men det holdes ikke stille nok.

Vi er ferdig med konkurransen de hadde begynt og pakke ned. Canadierne hadde spurt om vi ville bli med ut for og feire en vel gjennomført konkurranse.

Men på skårtabellen står det Norway 158 Canada 158. Det blir Jump-off.

Et siste hopp som skal avgjøre det hele. Dommerne gir oss en kort 20 minutters call og de 2 lagene blir sent opp i flyet på nytt. Med kun 10 hoppere går det relativt for opp, jeg kjenner pulsen stiger og vi hopper ut.

VI finner ikke helt flyten noe Canada gjør og siste runde blir skåren 16-18 til Canada.

Sølvet røk på mållinjen, men i ettertid kjennes det godt og kunne spe på med en bronsemedalje til Norge under det beste medaljeåret for Norge noen sinne.

VI pakker riggene våres en siste gang. Og i god sportsånd kommer Canada bort med en heders-drink. Litt for sterk til og kunne drikkes, men til dems forsvar var de allerede klargjort for dem selv før de fikk vite at vi endte med Jump-off.

6Th DIPC 2021 har vært utrolig morro og lærerikt og vi setter veldig pris på alle som har heiet på oss og støttes oss, igjennom disse intense dagene.