Trond Larsen tildeles NFL's gullnål, under litt dårlig belysning i Tromsø

Trond Larsen er tildelt NLFs gullnål

For lang og tro tjeneste i Tromsø fallskjermklubb

Publisert Sist oppdatert

Trond Larsen begynte å hoppe fallskjerm 25 November 1985. Og i 35 år har fallskjerm vært en stor del av livet til Trond. På samme måte har Trond også vært en stor del av Tromsø fallskjermklubb, og resten av fallskjermmiljøet i Nord-Norge. For det får han nå gullnålen fra NLF.

NLFs statutter for gullnål

NLFs gullnål tildeles personer med mangeårig innsats som tillitsvalgt i NLF, tilsluttede klubber og andre som forbundet finner å ha fortjent en slik spesiell påskjønnelse. Gullnålen kan ikke utdeles post mortem.

Trond gikk AFF-I kurs sammen med Knut Lien i 1996, og har bidratt til å utdanne mange elever. I tillegg var han HI i Tromsø fallskjermklubb i 12 år. Da han troppet av som HI, ble det skrevet en artikkel i frittfall. Denne ble publisert i papirutgave 2017-1. For nye lesere, er teksten gjengitt i bunnen av denne saken.

Gullnåla ble personlig overrakt Trond på en seremoni i Tromsø i dag av gode fallskjermvenner fra fjern og nær. Rune Skogly Olsen som i en årrekke vært AFF instruktør med Trond, sto for overrekkelsen.

Trond får gullnåla montert på jakka

Som instruktør har Trond hatt en sterk ballast gjennom mange års erfaring. Trond har 4000 hopp. Det virker kanskje ikke veldig mye gjennom 35 år, men hvis vi tar med i beregningen at han for det meste har hoppet i en klubb med en liten cessna 182, er det ekstremt imponerende, og krever en stor tilstedeværelse i klubben gjennom mange år.

Trond er også en instruktør som har tvunget elever til å tenke selv. Hvis man stiller Trond et spørsmål, risikerer man å få et karakteristisk skuldertrekk som svar. "Les håndboka". "Ja". "Nei". "Kanskje". Det kan bety mye. "Tenk selv". Trond sies å kunne forklare pensum i grunnkurs del 1 med ca tre ord.

Blid instruktør

I klubbens søknad til NLF om tildelelse av gullnål, skriver forslagsstiller Rune S. Olsen følgende om Trond:
«Kandidaten har bidratt som instruktør i snart 30 år for Tromsø fallskjermklubb og vært hovedinstruktør for klubben i 12 av disse årene. Han har også bidratt sterkt operativt i det Nordnorske miljøet, og vært en grunnpillar for større fallskjerm arrangement i landsdelen.

Kandidaten har stor kunnskap om sporten, og han gjør en upåklagelig innsats med å videreformidle denne, samt spre gode holdninger.

Kandidaten har også gjort en stor innsats med oppbygging av idrettsanlegg og vedlikehold av klubbfly.»

Tusen takk, det hadde jeg ikke forventet.

Trond larsen

Kommentaren fra Trond under overrekkelsen, var: Tusen takk, det hadde jeg ikke forventet

Frittfall gratulerer!

Artikkel om Trond fra frittfall arkiv: 2017-1

her kommer en kopi av artikkelen om Trond fra første utgave av frittfall i 2017. Bildene er nye:

Ryktene sier at du begynte å hoppe en gang på 80-tallet og siden da har gjort minst 3000-4000 hopp. Vi i Tromsø Fallskjermklubb ønsker å gjøre litt stas på vår avtroppende HI, etter 12 lojale år som hovedinstruktør i den verdens nordligste fallskjermklubb. Klubbens medlemmer er evig takknemlig for at du har vært roten til at vi har kunne hoppe i fallskjerm på verdens vakreste hoppfelt, i mange herrens år! Uten deg har det ikke vert noe Tromsø fallskjermklubb. Du er hjerte som har pumpa blod i årene på elevene, kjefta på de erfarne og rulla øyan til de uvitende. En mann av få ord. Du har vært lei, men DET tror vi du har du hele fallskjerm-Norges fulle forståelse for. Hvem faen gidder å sitte som HI i 12 år?

Å fange essensen av deg Trond, krever noen års kjennskap. Med kaffekoppen i handa og sneipen i munn har du fått mange til å skjønne alvoret av sporten, lenge før de har fått hoppa. Det eksisterer historier fra klubbens medlemmer om hvordan de har drømt at de har havnet i en uheldig situasjon i lufta, hvor deres største frykt har vært å møte Trond etterpå.

Så blir vi kjent med deg, så er du verdens beste venn. Uansett hva man trenger hjelp til har du alltid vært lett å be! En lojal, omgjengelig kar, en mentor i fallskjermsporten og en som kan motivere de aller mest nervøse hopperne til å ”bli med på et hopp til!”

Du sir nesten aldri nei, men du kan rynke på nesen og trekke på skuldrene når du mener vi bør tenke litt sjøl og ta en titt i håndboka. Du har strukket deg så mye lengere enn noen andre for å holde liv i en liten klubb. Ikke har du bare vært HI, men en viktig instruktør, HM, HFL, AFF-instruktør, eksaminator, dugnadsånd, festens midtpunkt med dine særegne moves. Du var en av hovedbrikkene i Skydive Elvenes prosjektet når det starta, og har gjort det som står i din makt for å bevare samarbeidet mellom klubbene i Nord. Som ihuga fallskjermentusiast er du selvsagt også mye å finne i lufta, både sammen med elever og funjumpers. Du har også en historie som videomann og medaljer FS4 hopper på nasjonal nivå.

Etter så mange år i sporten, og som HI for TFSK er det mange som ønsker å si noen ord (å neida du e ikke dø, vi håpe på å ha med deg å din kunnskap i mange flere år!).

Om Trond fra diverse hoppere

«Jeg traff Trond første gang på slutten av 80-tallet i forbindelse med et line kurs jeg gikk da. Mannen var ”hot” allerede da. Onde tunger vil kanskje ha det til at han ikke er det nå. La disse kunnskapsløse stemmene hånes og ties i hjel! Han har faktisk blitt justert opp til status ”skygod”. Av meg i alle fall. Ferdig snakket.

Jo mer jeg tenker og skriver, jo mer får jeg følelsen av å skrive en nekrolog…. Men Trond er ikke død! Ikke riktig enda i alle fall… Mannen i svart har dog gjort et par skikkelig dedikerte forsøk på å hente gamle Larsen ned. Eller opp, eller noe sånt. Hvem vet…. Det jeg derimot vet, er at Trond Larsen fra Tromsø ikke er så forbanna lett å gjøre kål på! På midten av 80-tallet en gang, på en obskur plass i Nordland i løpet av en påske boogie, der Trond og en annen hopper skulle utøve CRW (dette var populært på 80-tallet sammen med blant annet pastellfarger, hockeysveis, power ballads, og vannseng) Anyway, det hele ender med at Trond er helt eller delvis viklet inn i ikke mindre enn tre mindre flygende skjermer. Opp ned. Over elveisen. Med vind mot åpent vann. Capiche? Lang historie kort: Larsen dundrer i isen, blir liggende der mer eller mindre bevisstløs mens andre hoppere og ambulansepersonell ved hjelp av pulk og ren og skjær dumskap får mannen i land og til sykehus. Døden blir snytt denne gangen, men Trond får nok metall i kroppen til å registrere alt av værforandringer og månefaser i kroppen. En uvurderlig egenskap som HI på feltet! Det gir ham også anledning til å klage på smerter og således pådra seg sympati/ massasje/kanelboller. I den rekkefølgen. Primært av kvinnelige medlemmer i klubben.

Alt metallet og kanelbollene har ikke hindret Trond fra å være en aktiv utøver i klubbens tradisjonsrike FS-hopping i en årrekke. Trond har deltatt siden 80-tallet på klubbens ulike FS lag og deltatt ved en rekke NM. Sikkert med masse hederlige resultater…

Dette skulle jo kanskje underbygge bildet av idrettsmannen Trond Larsen?

Nope. Der har vi støtt på kvist gitt. Vi er mange som har prøvd. Jeg har hatt gleden av hoppe med Trond i mange år og han var nok min første ordentlig mentor innen FS hoppingen her i Tromsø. Har mye å takke ham for der. Har ved fl ere anledninger prøvd å få ham med på en liten joggetur, litt lett gymnastikk, stretching og lignende. For alle dere som synes dette høres like sannsynlig ut som demokrati i Nord-Korea, husk! Dette var på 90-tallet. Men uansett, alle mine forsøk ble møtt med samme respons. Et steindødt kilometerblikk totalt blottet for humor eller engasjement. Men tilby mannen kanelboller eller andre dårlig tilslørte bestikkelser så skal dere se et smil som når opp til øynene samt en sprudlende personlighet!

Trond ”skygod” Larsen! Tusen takk for innsatsen som HI i klubben vår! Takk skal du ha for vennskap og faglige innspill gjennom mange år! Trond du e hel ved! Takk skal du fan mæ ha gamle venn! glad i dæ! :D Om jeg avslutningsvis skal beskrive Trond i ei setning så må det bli: stor kraftig kar, litt mindre enn mæ…. ;)

På vegne av alle i TFSK, din gode venn og hoppkompis»

-Eivind Nordbye

«Stemmer det at han skal starte CRW-kurs nå når han får bedre tid? Hvor melder man seg på?

-Ståle Solberg

«Mange instruktører går ofte i fella og prater for mye når de kjører leksjoner slik at det essensielle i leksjon blir litt borte i all informasjon. Trond har en spesiell evne til å utrykke essensen i leksjon med svær t få ord og gjerne med litt kunstpause imellom. Dette får elevene til å sperre opp øynene og ha full konsentrasjon»

- Rune S. Olsen

«Trond er jo en stødig og omgjengelig kar, litt beskjedent tilstede. Alltid blid og positiv. Litt tørrvittig humor og glimt i øyet. Nøktern, og skryter lite av egne prestasjoner. Deltok på alt av dugnad og var alltid til stede på fester og sosiale tilstelninger. Sa "ja" til alt, så vidt jeg husker (....,og da snakker jeg om hopprelaterte saker) Være HL, HFL, HM, holde kurs, filme..... you name it!»

- Trude Stenvoll

«Hain Trond, så er jeg lojal mot dein karn og har ingen historier (som tåler dagens lys) om han. Kain røpe at tandem videofilming aldri har vært hans drøm. Det kunne man blant annet se på den hjelmen han brukte. Say no more. Ishockey hjelm?? Hehe. Han va jo FF fotograf for oss i 1996 ifm NM i 4'er. Say no more. Ha en fiin dag, Dude! »

- Bjørnar Jenssen

«En god klem!»

- Onkel Inge

«Tryggheten sjøl, å hoppe sammen med Trond har alltid føltes 69% tryggere enn å hoppe med hvem som helst andre. Første jeg husker fra Trond er fra jeg tok kurs og Trond sier ”Ja, det er farlig å hoppe fallskjerm” (han fortsatte selvsagt med å fortelle oss om hvordan vi kunne gjøre det på tryggest mulig). Du er gulle god Trond!»

- Aina Johansen

«Takk for oppdragelsen, Trond. Ho mamma e enda skuffa for at du læmna mæ aleina i lufta og landa før meg. Go klem!»

- Marte Lill Somby

Powered by Labrador CMS