Stadion, sett fra siden
Stadion, sett fra siden

Den ultimate guide for å aldri gå lav

Del 2: Stadion

Publisert

Dette er en serie i fire deler fra en av verdens beste fallskjermhoppere, om å unngå å gå lav i storformasjoner. Artiklene er oversatt fra engelsk til norsk.

Del 1: Å falle sakte

Det å lære å falle sakte, og å velge riktig verktøy til riktig problem, vil gi deg en stor fordel med å holde deg oppe. Men den største grunnen til at hoppere går lave, er ikke at de ikke kan falle sakte nok. Det er at de bremser for sent i forhold til formasjonen de er på vei ned til. Men det er en lett oppskrift du kan følge for å unngå dette på også. Men først skal vi snakke litt om hva som egentlig skjer.

Start, cruise, stopp - momentum

Hvis du tok AFF-kurs har instruktøren din garantert lært deg at du må stoppe en rotasjon med en motsatt stoppbevegelse, før du ligger stille igjen. Hvis du er heldig, har du lært begrepet start-cruise-stopp, som gjelder for alle bevegelser i fallskjermhopping.

Luft har ikke mye motstand. Så hvis du starter en rotasjon, eller en fremoverbevegelse, og så går tilbake til nøytral kroppsposisjon, kommer du til å fortsette i samme retning ganske lenge. Hvis du vil flytte deg til et bestemt sted, må du aktivt stoppe med en motsatt bevegelse, før du slapper av.

Det er ikke helt intuitivt, men det samme gjelder for fallhastighet. Hvis du dykker på vei ned mot en gruppe, kan du bygge opp en veldig stor vertikal hastighet. Hvis du da går tilbake til nøytral posisjon, vil de fleste av oss fortsette i høy vertikal hastighet mye lenger enn det man skulle tro. Du må aktivt bremse, for å stoppe en høy fallhastighet.

Dette blir veldig tydelig i en vindtunnel. Fly opp i toppen av røret. Kjør på med en hard press, og fall fort. Hvis du bare går til nøytral, treffer du nettet som en eggdeler treffer et egg. Du ser klart og tydelig at du må bremse. På himmelen er formasjonen "nettet". Hvis du ikke bremser tidlig og hardt nok, fiser du rett forbi.

Stadionbilde, eller buffersone

For å unngå denne fella er det åpenbart viktig at man lærer seg hvor lang tid det tar å bremse. Men det er enda bedre å lære seg vinneroppskriften jeg lovet dere litt tidligere.

I storformasjonsverdenen er begrepet kalt stadionbilde. Dette refererer til et intensjonelt stoppested over og vekk fra formasjonen. Når mange gjør dette riktig og samtidig, ser det ut som fans som fyller opp seter på et stadion.

Stadionbildet gir en ekstremt stor hjelp til å organisere byggingen av store formasjoner. Og for vår "aldri gå lav mer" plan, virker det som en buffersone på vei ned for å bygge en formasjon av hvilken som helst størrelse.

For å eksekvere dette, velg ut et punkt ca 7 meter, og 45 grader vekk fra ditt ankomststed. Bestem deg for å bokstavlig talt stoppe der. Gjør alt hva du kan for å trykke bremsene i bunn, og ta en pause der i et sekund eller fem. Når du er helt parkert, kan du forsiktig begynne å bevege deg mot slotten din. Det siste stykket skal skje kontrollert. Som en rolig gåtur.

Hvis du klarer å stoppe hundre prosent her, kan du være helt komfortabel mens du nærmer deg plassen din. Men her er det som er magisk. Hvis du ikke klarer å stoppe her, selv om du gjør alt du kan, da har du fortsatt en liten buffer før du beveger deg inn i den triste sonen. Du kan kjøre full brems, og falle sakte en stund, uten å gå lavere enn vennene dine.

Steg for steg stadion
Steg for steg stadion

Se og reager!

Hvis du virkelig forplikter deg til å stoppe, og får en buffersone, gir det som bonus både tid og rom til å se tvers over formasjonen. Coachene er veldig opptatte av at man skal se hele formasjonen, og med god grunn. Det hjelper mye.

Den beste metaforen for hvorfor man skal se på formasjonen, er å kjøre bil. Hvis du utelukkende ser på bilen foran deg, og dens bremselys, kan du bli overrasket over en hurtig oppbremsing. Kanskje bremser du til med for sent, hvis du ikke holder nok avstand. Men hvis du ser lenger frem, kan du ofte se mye tidligere at andre biler foran bremser, og dermed forutse at bilen rett foran kommer til å bremse snart. Og da er det null problem å gjøre de nødvendige justeringene tidsnok selv.

Hvis di vil se fallhastigheten du må matche, se over hele formasjonen. Hvis du kan unngå å tenke på slot og posisjon før etter du har stoppet fullstendig i stadionbildet, er dette lett å gjennomføre. Du skal ikke tenke på grepene nå uansett. Det er ikke noe poeng å se etter dem på dette tidspunktet.

Den siste brikken i fallhastighetspuslespillet, er å reagere på en passende måte. I mange videoer kan du se hoppere falle gjennom stadionbildet, i en kroppsposisjon som gir medium-langsom fallhastighet. De fortsetter å gli til det er for sent. Og når de først er under, kjører de på med sin beste tunnel-saktefallteknikk som de har i verktøykassa. Hvis du ser over formasjonen er det en god sannsynlighet for at du gjenkjenner at du er lav tidlig nok, og kan justere før du kommer ned i hengemyra av evig under. Hvis du er på vei under stadionbildet: BREMS.

Vertikal og horisontal separasjon
Vertikal og horisontal separasjon

Burble og/eller kræsjing

Det hender at hoppere går lav, uten at det er deres egen skyld på noen som helst måte. Uskyldige hoppere kan bli tatt ut, fordi de blir kjørt ned av andre hoppere, eller en hopper kan miste all luft å fly på, fordi en annen hopper har forvillet seg inn rett under. Dette kan være farlig, men det skjer også ofte uten at det er et sikkerhetsmessig problem.

Hvis dette skjer, må man gjøre det beste man kan ut av situasjonen. Det beste forsvaret er å reagere fort. Bli stabil, og fange luft. Med mye tunneltrening kan man instinktivt begynne å fange luft med kroppsdeler, til og med før man er i en flat kroppsposisjon. Det er en stor fordel hvis man kan komme til dette nivået.

Ellers må man reagere så fort man kan. Hvis noen er under deg, gjør deg stor. Kom inn i en bremseposisjon, og hold den. Hvis du treffer den under deg, så fortsett med å holde bremseposisjonen. Hvis du prøver å ta støtet med armene, lager du bare høyere hastighet, og et hardere kræsj. Og du risikerer skader i håndledd eller arm. Gjør deg stor, og treff dem i en stor X. Deretter kom deg vekk fra dem, og fly kroppen din.

Hvis noen lander på deg, samme løsning. Gjør deg stor. Senk fallhastigheten, og rist dem av. Fly kroppen din.

Men hvis du er så heldig at noen kræsjer i deg på level i stedet, har du flere muligheter. Tenk på å holde deg i en sterk posisjon, og lag en motvekt til den energi de kommer med. Hvis begge er på level, burde begge kunne klare å bli på level.

Hvordan blir du god til å håndtere at andre flyr inn i deg? Stabilitetsøvelser i tunnel vil hjelpe deg med å bygge opp muscle memory for alle disse situasjonene.