Pass the Pullup: Amund Meier

AMUND MEIER

Alder: 24

Kursår: 2016 og 2023. Mistet lisens i 2017 og tok den opp igjen i 2023

Antall hopp: Rundt 900, hvorav rundt 850 av de har vært siden 2023

Lisenser: I3 og C 

Favoritthopp: FS4 og mountain flying

Favorittklubb: Tønsberg Fallskjermklubb, med GoJump Oceanside på en god andreplass

Hvordan startet fallskjermkarrieren din?

Det hele begynte med en YouTube-video – «TurBolenza: We are not crazy... WE ARE AMAZING» – som jeg så da jeg var 11–12 år gammel. Den traff meg som en planke i panna. Fra det øyeblikket visste jeg at jeg ville opp i lufta. Jeg telte ned til 16-årsdagen, for da kunne jeg endelig ta lisens og hoppe selv. Før den tid rakk jeg å ta mitt første tandemhopp som 14-åring i Nederland, og bruke konfirmasjonspengene på lisens og brukt utstyr (beste kjøpet noensinne).

Etter 60 hopp på ett års tid, ble det plutselig bråstopp – jeg knakk nakken under en turntrening , og ble tvunget til å holde senga i et år.

Men så, vinteren 2022, ringte Nadia Jørgensrud og sa: "Vi trenger en ny på Agera." Jeg hadde vært med på FS2020 i 2016/2017 og var godt kjent med gjengen – og selvfølgelig sa jeg ja, selv uten aktiv lisens. Etter noen intense uker med trening og backing fra landslagsstyret fikk jeg plassen. Jeg har ikke sett meg tilbake siden.

Å utvikle meg som hopper sammen med de fire i Agera er noe av det mest verdifulle jeg har fått oppleve. De har gjort meg til den hopperen jeg er i dag.

Hva liker du best med fallskjermhopping?

Det er mye å velge mellom, men topp 5 må være: når alt klaffer på et konkurransehopp i VM, å se gleden i ansiktet på tandemelever, moutainflying eller swooping. 

Hva hadde du gjort hvis du ikke hoppet fallskjerm?

Da hadde jeg nok fortsatt i turnverdenen. Jeg har turnet hele livet og bodde tre år i Danmark for å satse fullt. Men da jeg ble med på Agera, måtte noe vike. Valget sto mellom studier, Agera og turn – og det ble turn som fikk benkplass.

Om du kunne tatt med deg hvem som helst i verden på et fallskjermhopp, hvem ville det vært og hvorfor?

Tom Cruise og pappa. Vi har sett alle Mission: Impossible-filmene sammen, så det hadde vært en drøm. Et mer realistisk scenario er å hoppe med Julian, Nadia, Kjetil og Øverli – heldigvis får jeg lov til det hele tiden. 

Hvor ville du hoppet inn dersom du kunne hoppet inn hvor du ville i verden?

En varm strand i Thailand, med en iskald pils og sigg på landing - servert av dama. 

Hva er ditt beste fallskjermøyeblikk?

Uten tvil hopp nummer 9 på World Cup 2023 på Voss. Den uka glemmer jeg aldri – følelseskaos, mestring, lagånd og litt småflørting med ei søt lokal jente. Voss føltes som hjemme denne uka.

Før hoppet hadde vi hatt noen nedturer, og Julian var så forkjøla at jeg måtte waterboarde han med saltvann på dass rett før takeoff. Marius, landslagssjefen, fulgte oss til flyet, og vi snakket litt om veien min hit til World Cup. Jeg står i døra på jumprun, ser en soloppgang over tette skyer – og så starter Nadia shaken til exiten vår...

Vi nailer exiten. To sekunder svever vi over skylaget, og så braser vi gjennom fuktig grått vær. Det er røft – både teknisk og fysisk – men vi klarer såvidt å kontrollere hoppet.

Lag fra andre nasjoner klager over en liten sky i horisonten… pingler. Takk til Callemann for at han lot oss konkurrere – tross "mindre ideelle forhold" hvis vi kan kalle det det.

Hva er ditt pinligste fallskjermøyeblikk?

Hopp nummer 100. Lettkledd er én ting – men så lettkledd? Aldri igjen. At folk gjør det frivillig er for meg en gåte. Og ja, det krevde mye overtalelse…

Hvordan har holdningene dine endret seg gjennom karrieren?

Jeg kan kreditere I3-kurset til Ørjan Nilsen som nylig har hjulpet meg med å få et bedre syn på sikkerhet og hvordan en skal oppføre seg på et hoppfelt. Min karriere bærer preg av at jeg bare følger på etter Julian og de andre på Agera, uten å gjøre mye selvstendige vurderinger selv. Så lenge Kjetil keyer exiten vår, så hopper jeg jo bare i alt slags vær og spot uten å stille spørsmål....

Etter I3-kurs ser jeg på meg selv som en bedre selvstendig hopper som tar bedre avgjørelser selv. 

Hvem ser du opp til, og hvorfor?

Både rent fysisk og metaforisk ser jeg opp til Julian som har gitt meg pullupen. Han er en av de få norske som driver med fallskjermhopping på fulltid. Han har en sjelden kombinasjon av masse kunnskap, erfaring og gode holdninger. Det tok meg lang tid å lære meg å lese ansiktsuttrykkene hans, da de er subtile og vanskelig å lese, men nå vet jeg alltid hvor jeg har han. Men han er altfor stor til å drive med så raske formasjoner, som gjør at jeg må trene mye for at jeg skal kunne klare å kaste han rundt i lufta. 

Julian sitt spørsmål til deg: Hvorfor tok du et dummy-trekk under VM i vindtunnel?

Dummy trekk under VM i vindtunnel var for å trene til AFF kurs jeg skulle ta når jeg kom hjem... Runden var over og tenkte jeg kunne bruke 2 sekunder mens dere gikk ut av tunnelen litt fornuftig, hahaha.

Hvem sender du pullupen videre til?

Jeg sender pullupen til Ylva Taug som er Tromsø-hopper.

Ditt spørsmål til Ylva?

Har du truffet noen reinsdyr på landinga i Nord-Norge?